1,5 år på lavkarbo – erfaring, hjelp til å starte og svar på dine spørsmål
Handler lavkarbo om å trykke i seg fett til det tyter ut av øra? Nei. Det er mange skeptikere til lavkarbo, og hovedgrunnen er nok manges misoppfatning om at de kan trykke i seg så mye fett de bare vil, uten konsekvenser. Det kan man ofte også se på resultatene. Om man kutter ut karbohydrater og spiser mye fett vil man få en rask vektnedgang i starten, men det vil nok dessverre ikke være langvarig om man spiser alt for mye. Karbohydrater binder nemlig mye mer vann enn proteiner og fett, så i starten er det helt naturlig å gå ned flere kilo med vann. Men vann er vel ikke det stoffet folk flest på lavkarbo har lyst til å kvitte seg med, det er fett. Veldig mange som starter på lavkarbo ønsker å gå ned i vekt, men jeg må si at dette er en diett de fleste vil ha nytte av. Av det jeg vet så er unntaket de som har veldig høy forbrenning og er naturlig veldig tynne, men jeg vet ikke om dette stemmer.
En av de største fordelene med lavkarbo (hvertfall for meg) er å kvitte seg med avhengigheten av karbohydrater og sukker og få et naturlig forhold til mat. Lavkarbo handler om at man kan spise seg mett uten dårlig samvittighet, ikke så mye man bare orker. Det handler om kontroll, og det handler om å føle seg bra i sin egen kropp. Jeg har prøvd alle mulige slankemetoder tidligere, uten spesielt mye hell, hvertfall ikke langvarig. Det har alltid vært en kamp mot maten og lysten på mat, og jeg har hele livet gått med denne dårlige samvittigheten fordi jeg har visst at jeg spiser for mye. Jeg har aldri vært spesielt overvektig, men det kjennes godt på kroppen når man har noen kilo ekstra og ikke føler seg vel, det hjelper ikke at man tenker på mat hele tiden heller. De periodene jeg har klart meg har krevd enormt mye energi, og jeg tenkte mer på mat enn noen sinne. Jeg klarte meg i ca 6 måneder på vektklubb, og gikk ned 8 kilo, men i ettertid har jeg funnet ut av at jeg spiste alt for lite i den perioden, og at jeg mest sannsynlig mistet like mye muskler som fett. Jeg husker godt når jeg var på mitt minste at kroppen min så rett og slett kjedelig ut, rumpa mi var jo helt borte! Jeg var slank, men likevel ikke fornøyd, blir man noen gang det?
Ja, det kan man bli, bortimot ihvertfall. For meg handler det ikke bare om hvordan jeg ser ut, men kanskje aller mest hvordan jeg føler meg og hva som foregår oppe i hodet mitt. Når jeg endelig var slank, ble jeg bare deprimert, for jeg tenkte at dette er jo bare kortvarig, jeg kommer jo bare til å gå opp igjen… Veldig sunne tanker ikke sant? Nei, ikke akkurat.
Nå veier jeg ca 5-6 kg mer enn jeg gjorde da, og fettprosenten min er ca den samme som da, ihvertfall i følge magemål. Joda, jeg kom inn i litt trangere bukser på den tiden, men nå har jeg rumpe! Og lår! Og de er flotte og sterke, og akkurat sånn jeg vil ha dem! Jeg sier ikke at jeg er perfekt, for man må alltid ha noe å jobbe med, men jeg har funnet meg en livsstil jeg kan leve med resten av livet, uten å være redd for at jeg en eller annen gang kommer til å sprekke og bli tjukk og uvel igjen. Om jeg spiser litt for mye en dag, så er ikke det noen krise lenger, og dessuten er dagene hvor jeg gjør det blitt til svært få. Og jeg må si at det har lite med min viljestyrke å gjøre, det har bare blitt sånn.
Nå har vi holdt på med lavkarbo i over 1,5 år, og mitt forhold til mat har blitt totalforandret. Jeg spiser sunt og godt, jeg tenker svært lite på mat i forhold til før og har et generelt mer naturlig forhold til kosthold og hva jeg putter i munnen. Jeg er fortsatt veldig glad i sjokolade, men jeg kan ha en skuff ul av sjokolade uten å gå amokk. Vil jeg ha to biter sjokolade på kvelden, så tar jeg meg det! Og det fullstendig uten dårlig samvittighet!
Lavkarbo handler om å spise seg mett, men man kan fortsatt ha med seg hodet med tanke på mengder. Det som er så bra med lavkarbo er at man blir mett så mye lenger tid av gangen, men man trenger ikke like store mengder mat som tidligere. Fett inneholder mye mer energi enn karbohydrater, så en utfordring for karboholikere er å klare å redusere mengden på måltidene, spesielt middag som pleier å være store. For frokost og lunsj kan det være helt motsatt. Mange spiser alt for lite til frokost og lunsj, og blir dermed alt for sultne og må ty til snacks og tilfeldig mat. Not good. På lavkarbo skal man ikke være redd for å spise et varmt måltid med laks og salat, kylling, egg, kjøttkater osv. Man trenger ikke like mange måltider, og man trenger ikke spise hver 3. time for å holde blodsukkeret stabilt. Hvorfor? Det tror jeg mange av dere vet; når man spiser mat som ikke øker blodsukkeret vil det heller ikke falle igjen etterpå. Dermed kan man fint klare seg med 3 måltider om dagen, uten alle disse mellommåltidene.
Lavkarbo handler ikke om å telle kalorier, men det handler heller ikke om at man kan proppe i seg alt man finner bare det har lite karbohydrater. Må må ha et visst kontroll på hvor mye energi man får i seg, så derfor anbefaler jeg alle som er misfornøyde med lavkarbo og telle kalorier et par dager, kanskje en uke, bare for å få en oversikt over hvor mye man faktisk får i seg. Det samme kan man gjøre med mengden karbohydrater. Du kan fint ha fløte i kaffen med god samvittighet, men det er stor forskjell på om man har 20 gram fløte eller 50. Jeg har gjort dette selv og vi ligger på mellom 50 og 80 karbohydrater om dagen, alt under 100 gram regnes som lavkarbokosthold. Av kalorier ligger jeg på mellom 1800 og 2000 om dagen, litt avhengig av om jeg har trent eller ikke, og med en basalforbrenning på opp mot 1600 kcal er dette relativt lite. Jeg var faktisk overrasket over at det ikke var mer, med tanke på at jeg nå spiser så mye mer fett enn jeg har gjort tidligere.
Det er ingen tvil om at lavkarbo har endret livet mitt. Å bli kvitt sukkeravhengigheten var veldig stort og viktig for meg, for jeg var virkelig sukkeravhengig, og det har jeg vært siden jeg var barn. Jeg var helt gal etter godterier, og blandet ofte sammen det jeg fant i skapet om jeg ikke fant noe annet. På kino kunne jeg fint spise en sprengfull pose med smågodt, og antall tyggegummier og pastiller som gikk med på en dag var høyt. Lavkarbo har hjulpet meg å spise sunnere og bedre på generelt nivå. Vi spiser så godt som aldri ferdigmat, og lager det meste fra bunnen, selv sauser. Vi lager müsli, knekkebrød, og mye annet godt, og det er overraskende hvor enkelt det er å gjøre selv. Som regel tar det ikke mer tid enn den kjøreturen til butikken heller. Ikke bare har jeg kvittet meg med alt unødvendig sukker, men jeg har kvittet meg med veldig mye e-stoffer, syntetiske kreftfremkallende ingredienser, og lommeboka har det i tillegg bedre, først og fremst fordi kiosk-kjøpene har blitt kraftig redusert.
Ketose
Når man spiser mindre enn 25 gram karber om dagen kommer man som regel i ketose. Det gjør at fettforbrenningen økes enda mer og er brukt av overvektige for å gå ned i vekt. Dette er en mer ekstrem diett, og de fleste vil nok oppleve en enorm forandring bare med et normalt lavkarbokosthold. Ketose er ikke en livvsstil og anbefales ikke over lenger tid. For mange som vil ned i vekt kan det være nyttg å starte med vanlig lavkarbo, og etter et par måneder legge om kostholdet til et ketogent kosthold i kanskje 1 måned, for så å gå tilbake til et vanlig lavkarbokosthold. Det er mange meninger om dette, og jeg er ingen ekspert, men jeg vil anbefale alle å lese seg opp på dette før man starter.
Å starte med lavkarbo
Under har jeg linket til flere innlegg som jeg skrev når jeg selv startet med lavkarbo, men jeg kan ta en liten oppsummering her.
Det tok meg ca 2 måneder før kroppen min hadde vendt seg til å forbrenne fett istedefor karbohydrater. Den første uken trente jeg alt for mye, og hadde enorme abstinensreaksjoner etter en 4-5 dager. Selv om jeg spiste masse mat var kroppen min helt ute å kjøre, jeg skalv og slet med å gå opp en trapp. Dette var klart fordi jeg tok en kold turkey, i tillegg til at jeg hadde flere lange treningsøkter som tømte lagrene mine alt for fort. Men jeg kom meg igjennom det! Jeg kan dog anbefale å holde treningsøktene på lavt nivå de første ukene. Tilskudd som magnesium, sink og krom kan også hjelpe deg i denne perioden (les mer her). Etter ca en måned gikk det meste ganske bra, men jeg hadde litt mageproblemer fortsatt. Magen min var vandt til lett fordøyelig ferdigmat, og langt i fra fett, for det var jeg livredd for tidligere. Jeg startet også med ganske ensformige måltider, og måltider som var alt for store. Her har dere et bilde av en lunsj jeg spiste, det er faktisk ganske mye mer mat enn hva jeg faktisk har behov for. Det hadde holdt i lange baner med en pølse og ett egg.
Dette er rundt 850 kalorier (500 kcal i pølsene, minst 100 i egget (stekt i smør), 100 i kaffen (med fløte) og 150 i yoghurten). Man kan ikke se fullstendig bort fra kalorier selv om man spiser lavkarbo, som mange tror! Pølser er heller ikke det sunneste å spise, lavkarbo eller ei. Man skal hvertfall passe på at kjøttinnholdet er høyt.Nå spiser jeg nesten aldri pølser, men i starten var det en enkel måte for å holde karbohydratene nede.
Etterhvert som all mat i kjøkkenskapene ble byttet ut med sunn og lavkarbovennlig mat, ble det enklere å spise mer variert. Derfor kan jeg anbefale at du med en gang kaster (eller gir bort) all pasta, mel, ris, osv osv, og fyller skapene med mandelmel, kokkosmel, sukrin, nøtter, frø, mørk sjokolade og masse annet godt. Om du ønsker å ha spesielle matvarer på grunn av andre i familien eller gjester, så ha et eget skap for den maten. Om det er for gjester kan du ha den maten i boden eller et annet sted som er mer utilgjengelig.
Lavkarbo er en livsstil. Går du tilbake til høykarbo vil du starte med å legge på deg masse vann, og sukkersuget vil nok følge kort etter.
Så må jeg bare legge til en ting. Det er mange oppfatninger om at lavkarbo ikke fungerer under trening, og de kan bare gå å legge seg. Jeg trener mer enn noen gang, og har aldri opplevd mangel på energi. Jeg og kjæresten gikk med 20 og 30 kg sekker fra Oslo til Jotunheimen (340 km) på lavkarbo, og han løper raskere og lengere enn før. Det er også mange idrettsutøvere som OL-gullvinner Björn Ferry som sverger til lavkarbo, og jeg kan definitivt anbefale boka hans som jeg har skrevet mer om her. Men som nevnt, er du ny på lavkarbo anbefaler jeg ikke hardtrening før etter 2-3 uker, og det kan som nevnt ta flere måneder før kroppen opptrer optimalt på fett. Jeg har lest noen undersøkelser hvor idrettsutøvere ble satt på lavkarbo i 3 uker. Det er for lite, og hele undersøkelsen er bortkastet.